Linn Christensen

Det er så deilig å sitte her inne å se på snøen blåse intenst frem og tilbake rett utenfor vinduet mitt. Det som er mindre deilig å tenke på er at jeg om ikke lenge skal ut å blåses frem og tilbake jeg også. På med frakk, lue og votter. Tenk positivt og ingenting vil kunne hindre deg.

Litt forandring på planene. Jeg blir hjemme og har en nintendo wii kveld med storesøster i steden. Endelig er det ferie og tro meg jeg skal nyte den.

Mentalt har jeg allerede tatt ferie. Julestemningen kunne ikke vært mer på topp. Bare lukten av mors julekaker får munnen min til å gå i vann. En dag igjen med julemusikk og annen julekos etterfulgt av julelunsj med jentene. Jeg vet at jeg har sagt det før, men ingen ting kan bli bedre enn det er nå!



- LINN

Bitende kulde og skikkelig julestemning. Om bare få dager er det juleferie og ingen ting kunne vært bedre enn det er nå. Jeg er ferdig med nesten alt stress. Det eneste som mangler nå er julehandelen, men det er jo halve morroa.

Endelig har jeg fått kjøpt meg et nytt par sko. De forrige, som jeg elsket så høyt, gikk jo i stykker. Så nå har jeg gått med et par utslitte, om jeg kan kalle det det, tøffler de siste ukene, men nå blir det andre saker.

Konsekvensene av oslo tur m.m.:

        

Da blir det badekaret neste.

Så var det bare fire dager, en fremføring og en koselig juleavslutning igjen før en vel fortjent juleferie. Jeg merker at julestemningen kommer sakte smygende. Jeg finner det koselig å sitte her akkurat nå med julemusikk og tente lys i mens jeg ser snøen falle ned utenfor vinduet. Det er så fint å se snøen blaffe opp under lyktestolpen som om den stjeler all oppmerksomheten under rampelyset.

When we finally kiss goodnight, how I'll hate going out in the stor. But if you'll really hold me tight. All the way home I'll be warm.

- LINN

En kort helg med mye innhold. Hvor skal jeg starte? Jeg forteller i korte trekk.

Fredagen var en av de mest latterfylte dagene jeg har hatt på lenge. Jeg lo så mye at tårene rant i lange baner nedover kinnene mine.



Lørdagen gikk ut på å bruke opp mest mulig penger på ting man egentlig ikke trengte, for så å spise sushi for penger man egentlig ikke hadde. Og tro meg, etter bussturen til Sandvika kan jeg nå alle navnene på busstoppene baklengs, om det så skal være. Det har seg nemlig slik at en liten gutt på nærmere fire -  fem år plasserte hodet sitt midt i mellom setene rett bak mitt venstre øre. Slike små og søte unger bruker jo gledelig roping og skriking som tidsfordriv, så hvorfor ikke bare skrike ut navnet på hvert eneste busstopp som vi stopper på? For ikke å glemme andre store gjenstander eller bygninger med et nedskrevet eller ikke nedskrevet navn.



Dagen i dag ble som søndager flest, hvis jeg ser bort i fra de 2-3 min med desperat løping etter bussen hjem til Tønsberg. Jaja, reisen opp til besteforeldrene våre var feil fri. Vi stilte opp med et smil og et par poser med nål og trå, forså å mekke oss noen snasene julemus. Selv er jeg imponert over min egen prestasjon.



En uforglemmelig helg.

- LINN